Maria

Ett av bildene jeg er fornøyd med, resten kommer etterhvert. Hva syns du?

-Maria-

Fant det ut akkurat nå. Hvorfor ikke bli mindre seriøse? Genial tanke, veldig gjennomførbar. Why not? Så da peiser-, åh herregud, et sitat fra Paradise, shame on me - så da bare kjører vi på!

Men før jeg går tilbake til gamle synder; hvorfor er jeg så, ekstra, rar idag? Vet ikke. Kan ha noe med at jeg måtte danse Zumba i gymmen. Kan ha noe med at jeg leste episke innlegg på PleaseBlank. Eller så kan det ha noe med at Emil og jeg har funnet det mest episke domene og konseptet noensinne. Håhåhåhå, du skulle bare visst hva det var.

Til noe litt mindre seriøst (ja, vi mister gradvis mer og mer seriøsitet her):

Hahahahah, hvem kødder jeg med? Dette er jo maks useriøst! Minst seriøse jeg noengang kommer til å legge ut, herrejesus.

*ler som en gærning, altså ler som jeg gjør til vanlig* tror jeg har blitt litt fjong på søvnmangel. Hostinga holder meg våken ganske lenge, gir meg tid til å tenke. I går for eksempel lå jeg minst 2 timer og tenkte på hva som hadde skjedd hvis en rosa elefant var allergisk mot fargestoffet i sin egen hud. Ville elefanten konstant vært forkjølet? Etter så lang tid, ville den faktisk blitt immun? Hvordan kan elefanten produsere noe den er allergisk mot? KAN NOEN SVARE MEG?!

Veldig frustrerende å tenke så mye. Takk for medlidenheten. Det varmer.

-Maria-

Useriøst.

... jeg er syk. Beklager til Martine som enda ikke har fått sett bilde fra "photosh...", lol kan ikke kalle det dét engang. Bildene, hun har ikke fått sett bildene enda. Beklager så mye. Men først er man Mac-løs, så er man syk - det er ikke lett. Skal få fikset dem innen denne eller neste uke. Promise.

-Maria-

Igår var jeg på kino og så Fritt Vilt 3 med Connie og Marte! Den hadde en ganske dårlig handling, men FY FADER så skummel den var! Connie og jeg satt med hender og hette foran ansiktet fordi vi var så skremte. Stakkars Marte var uheldig og havnet ved siden av ei dundre som rapte hele tida. Jeg var ikke så uheldig, for dundra ved siden av meg var ikke gassete, hun sleit bare med å hold munn.

Som en kan se på bildet under, bestemte jeg meg for å bytte etnisitet før filmen. Synes selv jeg kledde det, men mamma mente jeg burde komme som meg selv da, sånn at Marte og Connie kjente meg igjen. Så jeg vasket meg hvit. Jaja.

Da ser vi bort fra kino-opplevelsen og den dårlige servicen på Peppe's; det er rett før jeg ber - på mine knær - en random person ute på gata til å stå modell for meg. Som om det ikke er vanskelig nok å finne ut av settingen, lyset og stylingen helt av seg selv, men jeg må jo også bruke nesten en hel uke på å finne modell! Det ene bildet jeg skal ta bruker jeg 10 minutter på å sette opp og maks 10 minutter på å ta, ja - jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal ha det. Og da tar det ikke så veldig lang tid å ta bilde. Litt verre med de andre...

I den desperasjon logget jeg meg inn på blogg.no og begynte å skrive det her, men heldigvis la jeg også merke til det nye innlegget til MARTINE. Og da tenkte jeg: Martine har jo et veldig fint hus, og hun elsker jo å ta bilder - kanskje hun vil stille opp som modell?

Ønsketenkning? Ja. Absolutt, men jeg må da prøve, right? Får håpe Martine er suuupersnill!

*Smisk* *smisk* 
*Smisk* *smisk* 
*Smisk* *smisk* 
*Smisk* *smisk*

-Maria-

*Bare sykt luremus den overskrifta da.

Klassen har begynt med PTF, og av en eller annen merkelig grunn har jeg søkt på foto/grafisk og kommet inn. Joda, kan ha noe med at alle kom inn der de ville, menmen, det er ikke poenget! For poenget er at jeg suuuuger iforhold til visse andre, *kremtkremt* Emil *kremtkremt*. Jeg skjønner jo ikke halvparten av det fotolæreren vår sier, men det går bra. Jeg har jo Maren.

I den forbindelse har alle på foto/grafisk laget seg PTF blogger som kommer til å bli proppfulle av medieprodukter som vi har laget. Link til de andres side kommer etterhvert opp på PTFén min, fotografiskmariakrogstad

Maren har forresten ytret sin kjærlighet for pølser og vørterøl idag, og jeg har gått nedover gangen og vært meget flau over henne. Det ble med andre ord ikke så mye artikkelskrivning i lunsjpausen; mer stirring ut av vinduet.

Helfy, DonJEAH, Marengs og Thorribjønn. (Bilde tatt av Maria Andrea, med mitt kamera).

I dag chillet vi med Thorbjørn og Helfner fra Paradise. De er kjempekule og syntes vi var superawesome. Aldri i verden at de kom dit for å bli fotografert av en Mr. Falck, og ikke for å henge med oss... usannsynlig.

Rakk heller ikke toget idag pga den dumme artikkelen og en buss som kjørte i sneglefart. Det kule med å måtte ta toget er at du ikke vet om det har gått eller ikke før du står på stasjonen. Fint at togstasjonen i Drammen er omringet av gjerder og arbeidere. Så ut som nymotens Egypt for faen.

Da er det ikke annet å meddele. Men jeg utfordrer deg til å gjette horfor Helfner og Torbjørn knytter never. Hehehehe, good luck.

-Maria-

Akademiet VGS har som mange andre skoler i Drammensområdet én dag dedikert til inntjening av penger som går til en veldedighet eller hjelpeorganisasjon. Andre skole har Operasjon Dagsverk eller OD, men Akademiet har sitt eget prosjekt for være sikker på at pengene kommer fram og for å gjøre elevene mer engasjerte.

Kamboi Organisasjonen omfatter et området i Sierra Leone; som er et land i Vest-Afrika. Sierra Leone er et av verdens minst utviklede land og et av de fattigste. Noe som kan være verdt å tenke på er at forventet levetid i Sierra Leone ble først i 1997 den samme Norge hadde på 1800-tallet, hvilket er ganske sjokkerende!

Organisasjon ble startet av Mamawa som flyktet fra Sierra Leone til Norge. Hun opplevde borgerkrigen og kan si at at virkeligheten var mye verre enn som dramatisert i filmen Blood Diamond. Det er gjennom forskjellige relasjoner at Akademiet har kommet i kontakt med Mamawa og valgt hennes organisasjon som et prosjekt skolen kan støtte. På denne  måten vet vi hva vi støtter og om det faktisk hjelper.

Denne mannen var nesten blind før han fikk et par briller.


Høsten 2009 sendte Akademiet elever ned til Sierra Leone i 2 uker. Skolen sendte både MK og ST elever for å se hvordan det var der nede og for å dele opplevelsene sine med resten av skolen når de kom tilbake. De kom tilbake med bilder og film som vi har fått se idag.

Neste høst skal skolen sende nye elever ned til Sierra Leone. Hvis du ikke klarer å se mønsteret, så betyr det at Akademiet skal prøve å sende ned en gruppe annethvert år, noe som forhåpentligvis styrker elevenes engasjement til saken.

I år blir det som sagt ingen tur, men vi skal fortsatt samle inn penger og prøve å promotere organisasjonen så godt som mulig. Det er noe av grunnen til at jeg skriver et såpass seriøst innlegg, for når vi skal innsamlingen så kan det hende vi trenger DIN hjelp til å bidra; enten ved å fortelle om Kamboi til folk du kjenner eller donere klær/penger.

Mer info samt plakater vil nok dukke opp på bloggen min (og Maren sin) i tiden fram til innsamlingsdagen, - som vi ikke vet når er enda. Men vi håper du bidrar på den måten du kan når tiden kommer.

Alle bilder er hentet fra Kamboi´s facebook side

Hjemmesiden deres finner du HER

-Maria-

Det er slik at vi egentlig ikke får lov til å publisere bilder vi har tatt i skolesammenheng. Unntaket er hvis vi er veldig stolte av det vi har produsert. Så nå skal jeg late som jeg stolt av bildene mine... OK, jeg er litt stolt.

-Maria-

Aaaaaaaaahhhhh!

- Gledes sukk. Kom nettopp hjem etter å ha sett Scott Pilgrim vs The World med Fanny. Jeg var skikkelig redd for at filmen skulle være en stor skuffelse - det var Fanny også - og med den Spiderman-aktige starten (rulleteksten først), trodde jeg filmen var dømt. I was so fucking wrong.

Jeg liker å bruke ordet "episk", og jeg velger å tro at jeg ikke bruker det i utide, men bare i tide. Det er virkelig riktig tid når jeg sier at Scott Pilgrim var så fantastisk episk. Mange, som f.eks Marengs, synes sikkert den er teit og skjønner den ikke helt. Gi faen i dem, for de er ikke mennesker som skjønner seg på ekte epicness og awesomeness. Scott Pilgrim er så episk at på nerdeskalaen scorer den like høyt som Hangover.

Ja, den er på min topp 5 liste av episke filmer, og min topp 10 liste av generelt episke ting. Helt awesome. Ubeskrivelig.

Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic! Epic!

For en episk og awesome anmeldelse, (hvis du absolutt er så dum i nøtta at du er usikker på om du skal se den) - KLIKK HER!

Tror jeg elsker Michael Cera. Utrolig trist vi ikke var i Haugesund(?) da han var der. Skulle stalket ham hele veien hjem til USA. <3<3<3<3<3

-Maria-

Det var på barneskolen min, men alle videregående folka var der også. Vi skulle levere et slags kart av en valgfri del av verden eller noe. Camilla (medielæreren min), ble veldig sur da Trym ikke gjorde det han skulle siden han tok fram Macen sin. Marengs var kjempeglad og satt med saks i hånda og klipte kartet sitt. Så var det noe som skjedde, jeg gikk ut i gangen og Daniel fra ungdomsskolen - og barneskolen - var av en eller annen grunn med. Vi gikk rundt på skolen som var blitt litt mer moderne med et sterkt preg av Galtvort (en gul glassvegg her, et stort portrett av Humlesnurr der).

Et sted på denne oppdagelsesturen fant vi et speil og Daniel holdt en tang. Gulltråden bak tennene mine var visst løs på et sted, men faktum var at den nå var laget av stål, og det var derfor Daniel måtte ha en tang. Han klarte dessverre å løsne hele tråden og tre av tennene mine ble gule med røde blodårer på seg. Da jeg prøvde å feste ståltråden igjen, fant jeg ut at den ene tanna var veeeeeeldig løs. Både Daniel og en eller annen jente (sorry ass, husker ikke hvem) sa betryggende at tanna bare er sånn og at den sikkert ikke detter ut. Fem sekunder senere detter tanna ut og blør utover genseren min.

Men jeg måtte jo tilbake til timen.

Der satt alle med kartene sine mens Camilla ble sur for at det gikk så sakte. Så hun samlet dem inn akkurat da jeg la merke til at kartet mitt manglet grønnfarge. Så det jeg mente var Honolulu/Alaska, ble farget helt grønt med brune flekker i toppen. Fornøyd ga jeg det til Camilla og tok fram Macen min. Tror jeg surfet litt på nettet før jeg gikk/snublet/fløyt inn i et rom med seng og radiator. Det var der alle de kule kidsa hang. De gjorde noe jeg mente var teit, så jeg slo hodet til en av dem inn i radiatoren. Ops, det var ikke så smart. Men det gjorde ingenting, for jeg måtte plutselig spille. Eller gjorde jeg det?

Vi kjørte båt over et hav. Eller, jeg trodde hvertfall det var en båt, helt til den fikk vinger og fløy forbi et annet skip. Så snudde vi sånn at vi kunne møte monsteret som vi måtte slåss mot. I et desperat forsøk på å unngå det skumle vesenet som kom opp fra vannet, tok jeg tak i båten og styrte den unna den svarte dotten på vannet. Ja, båten var i miniatyrstørrelse. Men det funket ikke og jeg lukket øynene mens jeg satte på pause. For nå skulle jeg våkne opp fra spilledrømmen.

Da jeg våknet stod jeg ved Rica Park Hotel i Drammen. Jeg fortalte en person (som mest sannsynlig var jenta fra miste-tann-pga-Daniel-episoden), hvor små noen av rommene var. Det trodde hun ikke på da, men to små barn fra "jobben" som kjører mini-MC? Helt normalt. De kjørte opp og ned, fram og tilbake, hit og -, mer hadde jeg ikke tid til, for jeg stod i et rom med masse trapper.

I bunn av trappene var rommet rundt. Det var minst 12 små lukkede hulrom med hvert sitt vindu. Jeg satte meg på kne og krøp etter tur baklengs inn i minst tre av dem. Heldigvis måtte jeg løpe opp trappene og kaste meg ut av vinduet, så jeg slapp å krype inn i de resterende ni.

Deretter holdt jeg en kattunge mens jeg sto i kø på et marked i Bangladesh. Jeg kom meg aldri til enden av køen, som var uti vannet med en dame som holdt en sånn rund fiskesak og ga deg noe. Vet jo ikke hva, siden jeg aldri kom til enden av køen.

Så våknet jeg og tenkte: hva faen? Alle kan vel ikke drømme om normale ting, men jeg lurer på om jeg spiste noe dårlig mat igår; sånne drømmer er bare ikke normalt. Selv for meg.

Man skal ha et bilde i hvert innlegg, så jeg fant et bilde som er skummelt likt trappa i drømmen min. Mysifistisk.

Merknad: Monsteret under vannet er jeg dønn sikker på kom til å være en hai, ormen fra undervanns-levelet i Mario64 eller monsteret som kommer opp fra vannet i Mummi.

-Maria-

-Maria-